Stephen Hawkings har blitt ateist.

Det har han nemlig ikke vært hittil. Så langt han han vært agnostiker. Dvs. i den nest siste boka han skrev erklærte han at: "En skaper kan ikke utelukkes". Denne posisjonen har han sånn sett arvet etter Isaac Newton som hevdet at: "Intet kan oppstå av kaos". Derfor, ifølge Newton, måtte det finnes en skaper.

Det er denne kaos-påstanden som fascinerer meg. Jeg har nemlig aldri godtatt den. Mitt synspunkt er helt omvendt: "Kaos er en forutsetning for at noe kan oppstå". Jeg skal forsøke meg på en veldig forenklet analogi. Anta at det er mulig å skape et sokkemonster ved en helt spesiell sammensetning av sokker i forskjellige farger. Da vil sjansen, etter mitt skjønn, være større for at man skulle komme til å sette sammen den rette kombinasjonen av sokker, dersom sokkene var tilfeldig (altså kaotisk) distribuert i skuffen, fremfor ordnet i par. Hvis vi forestiller oss at man skulle fange en armfull sokker i stummende mørke, uten å kjenne til på forhånd hvordan denne kombinasjonen av sokker for å danne et sokkemonster, skulle se ut.

Altså jo mer kaotisk atomer var distribuert på planeten i dens spede begynnelse, jo større vil muligheten for at akkurat den spesielle kombinasjonen som skulle til for at liv skulle kunne oppstå, være.

Så jeg vil gjerne stille Newtons påstand på hodet og si: "Alt kan oppstå av kaos". Fordi sannsynligheten for at en helt bestemt kombinasjon skal kunne oppstå er størst der hvor alle de enkelte bestanddeler som skal til for å danne en slik kombinasjon, er vilkårlig distribuert.

Jeg har dessverre ikke lest boka til Hawkings ennå, fordi den ikke vil bli utgitt før 07.09.2010, men jeg skal lese den så fort som jeg kan skaffe den. Den kan skaffes på akademika.no og på amazon.com.

Så vidt jeg har forstått av forhåndsbeskrivelsen av denne boka, så er Hawkings posisjon at det ikke er behov for noen hypotese om en skaper, fordi gravitasjonen er tilstrekkelig til å "ordne" materien. Dermed er det ikke behov for noen skaper(ordner) for å skape liv av kaos.