Jeg kom jeg til å lese en bruksanvisning her forleden. Det var nærmest et uhell. Det henger sånn sammen at lensepumpen tok kvelden. Dvs, det var ikke alvorlig, det var bare stussen som hadde fått en sprekk. Men den pumpet altså vannet tilbake til utgangpunktet, som jo ikke akkurat var særlig effektiv lensing. Samtidig ikke verre enn at en liten bit gaffateip (tape) kunne fikse det. Men jeg syntes jo at det var litt vel flimsy, så jeg kjøpte en ny, helt maken, så den passet rett inn i festet som var skrudd fast i bunnen.
For å være helt sikker på at jeg koblet pumpen riktig, elektrisk, kom jeg altså til å lese bruksanvisningen, fordi jeg studerte koblingsskjemaet. Jeg studerte det mens jeg spiste og da kan jeg finne på å lese hva som helst, alt fra oppskrifter på melposer til bruksanvisninger.
I bruksanvisningen fant jeg så en nyttig informasjon. Denne lensepumpen, som er helautomatisk, hva nå de betyr, dvs. det betyr at den starter å pumpe uoppfordret etter 2,5 minutter. Hvis den merker noe vann så fortsetter den bare å pumpe. Hvis den ikke merker noe vann så sutter den med å pumpe etter 5 sekunder. Men den starter altså ikke fordi den merker vann, men fordi det har gått 2,5 minutter siden den gikk sist.
Det betyr, til forskjell fra hva jeg hittil har trodd at det ikke kommer inn nok vann til å løfte flottøren, bare at det har gått 2,5 minutter. Man kan altså koke egg etter lensepumpen.
Den fineste nytten jeg har hatt av denne helautomatiske lensepumpen er at nå har jeg stilt bryteren til den i stillingen av, fordi det viser seg at båten bare tar inn en mengde vann i døgnet som svarer omtrent til en kopp kaffe. Dvs. jeg setter den på automatisk når jeg forlater båten. Man kan jo aldri vite.
Jeg er ikke særlig interessert i fotball, så jeg følger ikke så nøye med på hvordan kampene går. Imidlertid var det ikke mulig å høre på nyheten i dag uten å høre om det franske laget, som ikke ville trene. Jeg er ikke sikker på om jeg helt har fått med meg hva saken gjelder, men jeg tror det handler om at en spiller er utvist fra laget fordi han kalte treneren for en "horesønn". De andre spillerne vil ikke trene pga. denne utvisningen.
Jeg antar at resten av laget mente at spilleren var i sin fulle rett til å kalle treneren for en "horesønn". Det jeg selvsagt lurer på er om det er fordi spillerne mener at "horesønn" sånn helt generelt er en passende benevnelse på trenere, eller om det er fordi treneren rent faktisk er en horesønn og derfor ganske enkelt har blitt tiltalt med sin rette familierelasjon? Altså i retning av om det er krenkende å kalle en neger for en neger osv.
Uten noen som helst sammenligning eller sammenheng forøvrig var det heller ikke til å unngå at jeg på nyheten i dag fikk et referat av talen til han der nye prinsen av Sverge, Daniel, visstnok. Jeg kan godt medgi at det også for meg fra tid til annen, i tilspissede situasjoner, kan ha vært litt vanskelig å si: "Jeg elsker deg". Men at man kan oppnå terningkast 7 for å si det bryllupsdagen, må jo være de endelige beviset på at dette anses for å være mye vanskeligere enn å gå på ski over Grønland, eller ha sitt elskede skip å havets bunn i Biscaya for den saks skyld. Men jeg kan altså elske et skip igjen, akkurat som jeg har elsket mange kvinner, i ord og gjerning, uten at jeg noensinne har fått terningkast 7,for å si det, men heller med nød og neppe har fått lov til å vende tilbake til sengen etter forvisningen i stua.
mandag 21. juni 2010
torsdag 17. juni 2010
... hvem kan ro uten årer...
Ikke jeg. Dessuten er det vanskelig å ro uten en tofte å sitte på. Den jollen jeg nå har, som jeg altså fikk av Lasse som var en gave fra Poseidon (alt som kommer flytende med havet er gaver fra Poseidon). Den manglet tofte, men det ble hurtig utbedret med en planke, som ble lagt tvers over. Den mangler også det ene festet for åregaffel, men siden jeg nå har årene fra den jolla som ble stjålet, så har jeg festet et tau i festene for manntauet (manntau = hyssing som løper rundt pongtongen for å innbille folk at de har nubbesjans på å klatre ombord i ei jolle etter at de har falt i vannet) og slått et halvstikk omkring hver av de årene.
Det var altså bare det at denne beskjedne planken som skulle utgjøre toften på denne jolla, var også stjålet. Nå var det selvsagt en smal sak å skaffe seg en ny sånn planke. Kanskje nettopp derfor ble jeg så inderlig irritert. Hvorfor i all verden skulle noen ta akkurat min lille planke, når det vrimler av små plankebiter over alt, i hvert fall i nærheten av båtmiljøer. OG HVORFOR KAN JEG IKKE FÅ HA TINGENE MINE FRED???
Jeg mener alle mennesker på denne planeten har minst én viktig og nødvendig informasjon om denne plankebiten: "Den er ikke din". Jeg tror ikke dette er et moralsk problem, jeg tror det er en form for hjerneskade. Altså en manglende kognitiv evne til å ta inn informasjon som inneholder ordet "ikke". Man kan tydelig se det hos små barn, de er selvsagt unnskyldt, presis fordi deres hjerner foreløpig ikke er tilstrekkelig utviklet. Men altså en formulering som f. eks.: "Ikke rør", har åpenbart filtrert bort ordet "ikke". Det når rett og slett ikke inn. Så heldigvis i de fleste tilfelle så utvikles hjernen omsider og det er også en beredskap for å håndtere begrep som inneholder "ikke".
Noe som straks bringer meg over på problemet utvikling av hjerne generelt. Jeg tror det er noen formidable misforståelser ute og går omkring utvikling av hjernen. Jeg tror at mange tror at hjernen utvikles gjennom hvile og minst mulig aktivitet. Som f. eks. da det ble foreslått at matematikk skulle tas ut av undervisningen i skolen, fordi mange elever synes matematikk er vanskelig. Men skoen sitter altså på den andre foten, den viktigste grunnen til at matematikk bør være en del av undervisningen er nettopp fordi mange synes at matematikk er vanskelig. Det er nemlig den eneste veien til at mange, etterhånden, skal synes at matematikk er lett.
Men det er selvsagt ikke bare matematikk som utvikler hjernen. Det er nemlig alle former for problemløsninger. Jeg tror det begynte en gang for mange tusen år siden. en gangen da en håndfull mennesker, så vidt klarte å karre seg ut av Afrika og begynte vandringen som etterhvert befolket hele jorden. De levde først og fremst av skalldyr som vokste i vann og elver. Det kreves nemlig en ganske omfattende fingerferdighet å skrelle ei reke. Det er en komplisert operasjon. jeg er sikker på at kun de som greide å skrelle reker hurtig nok til at de kunne få i seg tilstrekkelig mat til å overleve, som greide denne vandringen.
Det skal nemlig skrelles mange reker for å bli mett. men det er derfor at vi aldri blir lei av reker. Og det er derfor vi gjerne vil ha dem med skallet på, fordi det er selve skrellingen av rekene som sitter sinnet i et lys og muntert leie. det er en 400 000 år gammel arketypisk erindring av å berge livet. Derfor må du la ungene lære seg å skrelle rekene selv, så snart de har tilstrekkelig kontroll over hendene. Fordi det er feedback tilbake til hjernen gjennom øvelsen med å kommandere fingrene til å utføre kompliserte handlinger, som utvikler hjerne. Hvis du skreller rekene for ungene for lenge, kan de få hjerneskade i form av utilstrekkelig utviklet hjerne og ende som jolle og tofte-tyver.
Å stjele jolle eller tofte anser jeg for å være den mest nedrige formen for tyveri. Jeg er forøvrig sikker på at de som driver med sånn finansakrobatikk var som barn jolle-, tofte-, åregaffel-, åre-/tyver. De kan heller ikke skrelle reker, det er derfor de arme jævlene innbiller seg at hummer er bedre.
Det var altså bare det at denne beskjedne planken som skulle utgjøre toften på denne jolla, var også stjålet. Nå var det selvsagt en smal sak å skaffe seg en ny sånn planke. Kanskje nettopp derfor ble jeg så inderlig irritert. Hvorfor i all verden skulle noen ta akkurat min lille planke, når det vrimler av små plankebiter over alt, i hvert fall i nærheten av båtmiljøer. OG HVORFOR KAN JEG IKKE FÅ HA TINGENE MINE FRED???
Jeg mener alle mennesker på denne planeten har minst én viktig og nødvendig informasjon om denne plankebiten: "Den er ikke din". Jeg tror ikke dette er et moralsk problem, jeg tror det er en form for hjerneskade. Altså en manglende kognitiv evne til å ta inn informasjon som inneholder ordet "ikke". Man kan tydelig se det hos små barn, de er selvsagt unnskyldt, presis fordi deres hjerner foreløpig ikke er tilstrekkelig utviklet. Men altså en formulering som f. eks.: "Ikke rør", har åpenbart filtrert bort ordet "ikke". Det når rett og slett ikke inn. Så heldigvis i de fleste tilfelle så utvikles hjernen omsider og det er også en beredskap for å håndtere begrep som inneholder "ikke".
Noe som straks bringer meg over på problemet utvikling av hjerne generelt. Jeg tror det er noen formidable misforståelser ute og går omkring utvikling av hjernen. Jeg tror at mange tror at hjernen utvikles gjennom hvile og minst mulig aktivitet. Som f. eks. da det ble foreslått at matematikk skulle tas ut av undervisningen i skolen, fordi mange elever synes matematikk er vanskelig. Men skoen sitter altså på den andre foten, den viktigste grunnen til at matematikk bør være en del av undervisningen er nettopp fordi mange synes at matematikk er vanskelig. Det er nemlig den eneste veien til at mange, etterhånden, skal synes at matematikk er lett.
Men det er selvsagt ikke bare matematikk som utvikler hjernen. Det er nemlig alle former for problemløsninger. Jeg tror det begynte en gang for mange tusen år siden. en gangen da en håndfull mennesker, så vidt klarte å karre seg ut av Afrika og begynte vandringen som etterhvert befolket hele jorden. De levde først og fremst av skalldyr som vokste i vann og elver. Det kreves nemlig en ganske omfattende fingerferdighet å skrelle ei reke. Det er en komplisert operasjon. jeg er sikker på at kun de som greide å skrelle reker hurtig nok til at de kunne få i seg tilstrekkelig mat til å overleve, som greide denne vandringen.
Det skal nemlig skrelles mange reker for å bli mett. men det er derfor at vi aldri blir lei av reker. Og det er derfor vi gjerne vil ha dem med skallet på, fordi det er selve skrellingen av rekene som sitter sinnet i et lys og muntert leie. det er en 400 000 år gammel arketypisk erindring av å berge livet. Derfor må du la ungene lære seg å skrelle rekene selv, så snart de har tilstrekkelig kontroll over hendene. Fordi det er feedback tilbake til hjernen gjennom øvelsen med å kommandere fingrene til å utføre kompliserte handlinger, som utvikler hjerne. Hvis du skreller rekene for ungene for lenge, kan de få hjerneskade i form av utilstrekkelig utviklet hjerne og ende som jolle og tofte-tyver.
Å stjele jolle eller tofte anser jeg for å være den mest nedrige formen for tyveri. Jeg er forøvrig sikker på at de som driver med sånn finansakrobatikk var som barn jolle-, tofte-, åregaffel-, åre-/tyver. De kan heller ikke skrelle reker, det er derfor de arme jævlene innbiller seg at hummer er bedre.
søndag 13. juni 2010
Happy days are here again ...
Dagen begynte dårlig, Torkild smed kunne fortelle at DynaStarten var fullstendig hinsides enhver reparasjon. Den ene fjæra til å holde børsten var rett og slett vekk. Det var egentlig et mirakel at den overhodet hadde gått rundt.
Så det var bare å svinge seg rundt for å få tak på en ny DynaStart. Jeg vet ikke om jeg skal betrakte det som en god ting eller som en dårlig en, men jeg har åpenbart handlet så mye på "Maritim" på Slependen at jeg får så god service at de leverer varen på døren. På fredag kveld ca. kl. 20:00 hadde jeg en ny DynaStart i handa. Det er noe saliggjørende ved å få seg en sånn flunkende, skinnende og glitrende ny motordel. Tonnevis med bekymringen: "Håper det holder" var forskuttert bort. Det er altså noe aldeles vidunderlig ved å holde i noe som man bare VET virker. Det er til å bli helt vektløs av.
Lørdag formiddag dro jeg avsted for å montere DynaStarten. Ved jolleplassen kom nærmeste båtnabo mens jeg var ved å pumpe litt luft i jolla og tilbød slep. Det sier jeg aldri "nei takk" til. det er ikke så langt, bare ca. 500 meter, men jeg synes det er deilig å bli slept de gangen anledningen byr seg.
I strålende humør gikk jeg i gang med å montere den nye DynaStarten. Da var det jeg oppdaget at den hadde en katastrofal mangel. Den manglet remhjul. Remhjul følger selvsagt ikke med en sånn motor. Så var det å kaste seg på telefonen og ringe til Torkild, om han kunne komme til båten med remhjulene på den gamle DynaStarten? Det kunne han og bare en liten halv time senere var han der. De gamle remhjulene ble flyttet til den nye DynaStarten og monteringen kunne begynne.
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. De som konstruerer motorer og sånn, de må konstruere for damehender. Det er rett og slett ikke plass til mine hender, der hvor de nødvendigvis må være for utføre det de skal i hht. planen, hva nå den måtte være. Jeg har slett ikke påfallende store hender. Jeg vet ikke hvordan man måler hender, men et mål som har vist seg brukbart er BH-størrelser. Altså en B-cup er akkurat en håndfull for meg. Men hvorfor skal det være innmari trangt??
Kurt kom innom til kaffe og han har heldigvis hender i A-cup, så han hjalp meg med de trangeste stedene. Endelig var den nye DynaStarten koblet både mekanisk og elektrisk og jeg kunne gjøre et startforsøk. Halleluja, alt virket. Den startet på flekken og den begynte straks å lade.
Spetalen har startet ny karriere i Dagens Næringsliv, som økonomisk tenker. Det anbefales på det varmeste å lese hans tanker, selv om jeg ikke helt følger ham hele veien. I hvert fall skjeldner han mellom "sunn" og "usunn" kapitalisme. Sunn kapitalisme er den hvor investeringene går til å finansiere produksjon av varer og tjenester. Usunn kapitalisme er sånn kapitalisme som går til å finansiere finansieringer, som skal gå til å låne penger ut til de som ikke kan betale.
Det har alltid minnet meg om de annonsene man kan se i avisen fra tid til annen om systemer man kan få kjøpt til tipping og lotto. Det som altså har undret meg er hvorfor vil noen selge et system som "garantert" gir gevinst? Hvorfor ikke bare spille med det fantastiske systemet og innkassere gevinsten?
Det samme gjelder de investeringene som banken selger. Hvis den investeringen er så til de grader så innmari lur, hvorfor tar ikke bare banken sånn helt i det stille og investerer i den? I stedet for å låne penger ut for at andre skal ta investeringen? Etter mitt skjønn så er det akkurat det samme som å selge systemer for å fylle ut tipperekka. Men den største undringen går likevel til de som kjøper sånne greier, enten det er av banken eller av en postboks. Jeg anser det nå for endelig bevist at man rett og slett blir dum av grådighet. Fordi enhver svindel forutsetter en grådig kandidat for svindelen.
Pass deg for grådigheten, ikke nødvendigvis for å unngå å bli svindlet. Men fordi du blir DUM av grådigheten, og det er mye verre enn å tape penger.
Så det var bare å svinge seg rundt for å få tak på en ny DynaStart. Jeg vet ikke om jeg skal betrakte det som en god ting eller som en dårlig en, men jeg har åpenbart handlet så mye på "Maritim" på Slependen at jeg får så god service at de leverer varen på døren. På fredag kveld ca. kl. 20:00 hadde jeg en ny DynaStart i handa. Det er noe saliggjørende ved å få seg en sånn flunkende, skinnende og glitrende ny motordel. Tonnevis med bekymringen: "Håper det holder" var forskuttert bort. Det er altså noe aldeles vidunderlig ved å holde i noe som man bare VET virker. Det er til å bli helt vektløs av.
Lørdag formiddag dro jeg avsted for å montere DynaStarten. Ved jolleplassen kom nærmeste båtnabo mens jeg var ved å pumpe litt luft i jolla og tilbød slep. Det sier jeg aldri "nei takk" til. det er ikke så langt, bare ca. 500 meter, men jeg synes det er deilig å bli slept de gangen anledningen byr seg.
I strålende humør gikk jeg i gang med å montere den nye DynaStarten. Da var det jeg oppdaget at den hadde en katastrofal mangel. Den manglet remhjul. Remhjul følger selvsagt ikke med en sånn motor. Så var det å kaste seg på telefonen og ringe til Torkild, om han kunne komme til båten med remhjulene på den gamle DynaStarten? Det kunne han og bare en liten halv time senere var han der. De gamle remhjulene ble flyttet til den nye DynaStarten og monteringen kunne begynne.
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. De som konstruerer motorer og sånn, de må konstruere for damehender. Det er rett og slett ikke plass til mine hender, der hvor de nødvendigvis må være for utføre det de skal i hht. planen, hva nå den måtte være. Jeg har slett ikke påfallende store hender. Jeg vet ikke hvordan man måler hender, men et mål som har vist seg brukbart er BH-størrelser. Altså en B-cup er akkurat en håndfull for meg. Men hvorfor skal det være innmari trangt??
Kurt kom innom til kaffe og han har heldigvis hender i A-cup, så han hjalp meg med de trangeste stedene. Endelig var den nye DynaStarten koblet både mekanisk og elektrisk og jeg kunne gjøre et startforsøk. Halleluja, alt virket. Den startet på flekken og den begynte straks å lade.
Spetalen har startet ny karriere i Dagens Næringsliv, som økonomisk tenker. Det anbefales på det varmeste å lese hans tanker, selv om jeg ikke helt følger ham hele veien. I hvert fall skjeldner han mellom "sunn" og "usunn" kapitalisme. Sunn kapitalisme er den hvor investeringene går til å finansiere produksjon av varer og tjenester. Usunn kapitalisme er sånn kapitalisme som går til å finansiere finansieringer, som skal gå til å låne penger ut til de som ikke kan betale.
Det har alltid minnet meg om de annonsene man kan se i avisen fra tid til annen om systemer man kan få kjøpt til tipping og lotto. Det som altså har undret meg er hvorfor vil noen selge et system som "garantert" gir gevinst? Hvorfor ikke bare spille med det fantastiske systemet og innkassere gevinsten?
Det samme gjelder de investeringene som banken selger. Hvis den investeringen er så til de grader så innmari lur, hvorfor tar ikke bare banken sånn helt i det stille og investerer i den? I stedet for å låne penger ut for at andre skal ta investeringen? Etter mitt skjønn så er det akkurat det samme som å selge systemer for å fylle ut tipperekka. Men den største undringen går likevel til de som kjøper sånne greier, enten det er av banken eller av en postboks. Jeg anser det nå for endelig bevist at man rett og slett blir dum av grådighet. Fordi enhver svindel forutsetter en grådig kandidat for svindelen.
Pass deg for grådigheten, ikke nødvendigvis for å unngå å bli svindlet. Men fordi du blir DUM av grådigheten, og det er mye verre enn å tape penger.
lørdag 12. juni 2010
Hvor lenge var Adam i paradis?
På torsdag var avtalen at jeg skulle frakte noen materialer for Karl fra Maxbo til Kavringen. Det var med stor glede jeg ville gjøre det, fordi Karl har vært hjelpsom mot meg ved flere anledninger, så fikk jeg anledning til å hjelpe ham litt. Min fornøyelse ligger i det at det er min faste overbevisning at noe av den energien Jorda trenger for å gå rundt er den energien som oppstår ved at folk er hjelpsomme mot hverandre.
Men det er ikke alltid like lett å nå sine mål. Jolla som var fortøyd ved Maxbo var nemlig borte. Jeg forsøkte å ringe noen båtnaboer som befant seg på øya, men de var ikke til få liv i. Derimot så kom redningsskøyta "Stormbull" seilende forbi.Vi vinket av alle krefter, ble sett og de var så vennlige å frakte oss fra brygga til Maxbo og bort til Binna.
Dermed så var vi i gang, seilte bort til Maxbo brygge, hentet og lastet plankene til Karl og seilte med stø kurs mot Kavringen. vel fremme på Kavringen drakk vi deilig espresso ombord i "Sjøleik", båten til Karl, etter å ha losset plankene til Karl.
Det var da at livet på ny antok en sine mer spennende og eksistensielle dimensjoner: DynaStarten ville ikke gå rundt. Dersom det mot formodning skulle finnes noen der ute i verden som ikke vet hva en DynaStart er for noe, så er det rett og slett en innretning som både er startermotor og dynamo på en gang. Men Karl og jeg var ikke tapt bak en DynaStart.
Motoren som sitter i Binna er nemlig en VP MD1. Så den kan startes med sveiv. det foregår på den måten at man tar kompresjonen ut av maskinen ved å vende på en liten hendel som er en ventilløfter. Dvs. egentlig er den en ventilsenker fordi den trykker ventilen ned over således at det ikke oppstår kompresjon i sylinderen. Dermed så kan man sveive på sveiva. Når man så har fått opp en god fart på svinghjulet, så kan ta flytte på denne hendelen således at kompresjon atter gjenoppstår i sylinderen og "motoren starter", som det står i bruksanvisningen. Dvs. det gjør den ikke når jeg forsøker, fordi uansett hvor stor fart jeg får på svinghjulet, så passerer ikke stemplet kompresjonpunktet. karl derimot, dro med sveiva motoren forbi kompresjonspunktet, med full kompresjons altså, og motoren startet.
Men noe var åpenbart galt med DynaStarten fordi den ladet ikke på veien tilbake til bøya. Vel fremme dro Karl til byen via Maxbo brygge og jeg ble sittende å glo på DynaStarten mens jeg samlet krefter til å ta den ut og ta den i nærmere øyesyn. Akkurat da, og det er derfor jeg tror på at verden går fremover, så dukker Torkild smed opp. jeg vet jeg burde si at han kom seilende, med det får jeg ikke til fordi han mer kom hopppende i en liten båt som så ut son en slags blanding av en militært landingsfartøy fra 2. verdenskrig og en sånn luftdrevet flåte fra Everglades i Florida. Det som jo er åpenbart er at den kommer inn på grunt vann.
Torkild smed tok med seg DynaStarten ( etter at jeg hadde tatt den ut) og sa han til neste dag ville gi meg et overblikk over hvordan den hadde det. Så da var det bare å vente på neste dag. Dvs. jeg hadde et lite hengeparti jolledimensjonen.
For de som har fulgt med så hadde jeg på et tidsspunkt tre joller, hvorav ingen av dem virket. Den ene, det såkalte eggeskallet, var rett og slett for farlig. Den andre, som sånn sett var stabil nok, men håpløs å ro. Det var den billigste jolla i samtlige båtbutikker, og dermed den jolla som nærmest betegnelsen badeball, som nå altså var i ferd med å bli den dyreste jolla i samtlige båtbutikker, fordi den egentlig er ubrukelig. Det var altså den som nå var borte. Den siste var ei jolla som ble skjenket av Poseidon (alt som kommer drivende over havet er gaver fra Poseidon)til Lasse, som ga den videre til meg.
Den så ikke så glad ut, den manglet feste for åregaffel på styrbord side og den mangle noe å sitte på. Dessuten manglet den årer. Men nå hadde jeg jo et ekstra sett med årer som hørte til den jolla som var forsvunnet fra Maxbo brygge. De fikk jeg festet til jolla ved hjelp av et tauarrangement så nå kunne jolla omsider ros. Stolt rodde jeg fredag formiddag for meg, men fredag morgen for Lasse for å ta i mot hans tilbud om kaffelatte. Det var da jeg hørte på radio.
På radioen fikk jeg vite at Paven i Rom har sagt at han vil gjøre alt som er hans makt for å sørge for at det ikke vil oppstå flere seksuelle overgrep av kirkens tjenere. Så hvem tror dere vinner? Paven ved hjelp av delegert makt og myndighet, eller en retningsforstyrret Eros, som har blitt sin egen motsetning og fiende?
Jeg tror Eros er sterkere enn Jahve. det er bare skremmende at Eros, dersom Eros ikke blir dyrket på skikkelig vis, blir en grusom og destruktiv demon.
Men det er ikke alltid like lett å nå sine mål. Jolla som var fortøyd ved Maxbo var nemlig borte. Jeg forsøkte å ringe noen båtnaboer som befant seg på øya, men de var ikke til få liv i. Derimot så kom redningsskøyta "Stormbull" seilende forbi.Vi vinket av alle krefter, ble sett og de var så vennlige å frakte oss fra brygga til Maxbo og bort til Binna.
Dermed så var vi i gang, seilte bort til Maxbo brygge, hentet og lastet plankene til Karl og seilte med stø kurs mot Kavringen. vel fremme på Kavringen drakk vi deilig espresso ombord i "Sjøleik", båten til Karl, etter å ha losset plankene til Karl.
Det var da at livet på ny antok en sine mer spennende og eksistensielle dimensjoner: DynaStarten ville ikke gå rundt. Dersom det mot formodning skulle finnes noen der ute i verden som ikke vet hva en DynaStart er for noe, så er det rett og slett en innretning som både er startermotor og dynamo på en gang. Men Karl og jeg var ikke tapt bak en DynaStart.
Motoren som sitter i Binna er nemlig en VP MD1. Så den kan startes med sveiv. det foregår på den måten at man tar kompresjonen ut av maskinen ved å vende på en liten hendel som er en ventilløfter. Dvs. egentlig er den en ventilsenker fordi den trykker ventilen ned over således at det ikke oppstår kompresjon i sylinderen. Dermed så kan man sveive på sveiva. Når man så har fått opp en god fart på svinghjulet, så kan ta flytte på denne hendelen således at kompresjon atter gjenoppstår i sylinderen og "motoren starter", som det står i bruksanvisningen. Dvs. det gjør den ikke når jeg forsøker, fordi uansett hvor stor fart jeg får på svinghjulet, så passerer ikke stemplet kompresjonpunktet. karl derimot, dro med sveiva motoren forbi kompresjonspunktet, med full kompresjons altså, og motoren startet.
Men noe var åpenbart galt med DynaStarten fordi den ladet ikke på veien tilbake til bøya. Vel fremme dro Karl til byen via Maxbo brygge og jeg ble sittende å glo på DynaStarten mens jeg samlet krefter til å ta den ut og ta den i nærmere øyesyn. Akkurat da, og det er derfor jeg tror på at verden går fremover, så dukker Torkild smed opp. jeg vet jeg burde si at han kom seilende, med det får jeg ikke til fordi han mer kom hopppende i en liten båt som så ut son en slags blanding av en militært landingsfartøy fra 2. verdenskrig og en sånn luftdrevet flåte fra Everglades i Florida. Det som jo er åpenbart er at den kommer inn på grunt vann.
Torkild smed tok med seg DynaStarten ( etter at jeg hadde tatt den ut) og sa han til neste dag ville gi meg et overblikk over hvordan den hadde det. Så da var det bare å vente på neste dag. Dvs. jeg hadde et lite hengeparti jolledimensjonen.
For de som har fulgt med så hadde jeg på et tidsspunkt tre joller, hvorav ingen av dem virket. Den ene, det såkalte eggeskallet, var rett og slett for farlig. Den andre, som sånn sett var stabil nok, men håpløs å ro. Det var den billigste jolla i samtlige båtbutikker, og dermed den jolla som nærmest betegnelsen badeball, som nå altså var i ferd med å bli den dyreste jolla i samtlige båtbutikker, fordi den egentlig er ubrukelig. Det var altså den som nå var borte. Den siste var ei jolla som ble skjenket av Poseidon (alt som kommer drivende over havet er gaver fra Poseidon)til Lasse, som ga den videre til meg.
Den så ikke så glad ut, den manglet feste for åregaffel på styrbord side og den mangle noe å sitte på. Dessuten manglet den årer. Men nå hadde jeg jo et ekstra sett med årer som hørte til den jolla som var forsvunnet fra Maxbo brygge. De fikk jeg festet til jolla ved hjelp av et tauarrangement så nå kunne jolla omsider ros. Stolt rodde jeg fredag formiddag for meg, men fredag morgen for Lasse for å ta i mot hans tilbud om kaffelatte. Det var da jeg hørte på radio.
På radioen fikk jeg vite at Paven i Rom har sagt at han vil gjøre alt som er hans makt for å sørge for at det ikke vil oppstå flere seksuelle overgrep av kirkens tjenere. Så hvem tror dere vinner? Paven ved hjelp av delegert makt og myndighet, eller en retningsforstyrret Eros, som har blitt sin egen motsetning og fiende?
Jeg tror Eros er sterkere enn Jahve. det er bare skremmende at Eros, dersom Eros ikke blir dyrket på skikkelig vis, blir en grusom og destruktiv demon.
onsdag 9. juni 2010
Falsk alarm
For ikke så lenge siden, så var jeg på ny i ferd med havne i en fortvilelse. jeg fikk nemlig ikke start på motoren. Etter å ha kommet til hektene etter den første panikken, så tenkte jeg at jeg i hvert fall måtte sørge for at diesel kom frem. Jeg bestemte meg for å skifte filter. Det er ingen liten sak på en liten VP MD 1 i et ultratrangt motorrom. Men det kan la seg gjøre. Man skal bare lage et universalledd av albuene sånn at de blir like bevegelige som håndledd, så går det fint. Dvs. det var noen hindringer, for det som først har satt seg fast, det sitter fast på en gammel motor. Omsider fikk jeg løsnet filterkoppen og tatt filteret ut. Heldigvis var det tilsynelatende et veldig kurant filter så jeg fikk et tilsvarende med det samme på La-Sa.
Imidlertid var det ikke uten videre mulig å sette et nytt filter inn. Først måtte jeg sette inn en ny pakning og det lot seg ikke gjøre sånn uten videre så lenge lokket til filterkoppen datt fast på motoren. jeg måtte løsne rørene som fører diesel ut og inn av filterkoppen for å få pakningen skikkelig plassert. Disse rørene satt veldig godt fast, men lot seg etter hvert løsne ved hjelp av nedkalling av kjente og ukjente profeter. Dernest skru filterkoppen sammen også sette filterkoppen på på plass igjen. Til slutt feste rørene igjen. Dernest var det nitidig lufting ved hele tre lufteskruer. Ingen luftepumpe riktignok. Filterkoppen satte angivelig lavere enn tanken. Så nytt forsøk på å starte. Og den startet. Det var bare tett filter, denne gangen også.
Jeg leser fremdeles aviser. her om dagen leste jeg en interessant artikkel i "Dagnes Næringsliv" om en liten fransk kommune som også hadde spilt bort hele kommunekassa. De hadde lånt enorme mengde penger for å plassere i noe som angivelig skulle gi svær avkastning. Opplegget viste seg å være et veddemål som dreide seg om utviklingen av kursen på engelske pund versus sveitsiske francs. Det sto ingen detaljer, så jeg vet ikke om det var sånn at de ville tjene penger dersom pundet steg i forhold til franc eller omvendt. Så vidt jeg kan forstå så var det bare to muligheter, enten ville pundet stige eller synke i forhold til francen. Nå kommer omsider mitt poeng. Det må jo nødvendigvis være sånn at den ene valutaen stiger eller synker i forhold til den andre. Dermed så må jo også risikoen være 50% for hhv. gevinst eller tap. Eller for å si det på en annen måte. Det samme som å spille rulett på sort eller rødt felt.
Det som undrer meg er. Hvordan kunne det være mulig for en bank å overbevise en kommune om at dette var en så bombesikker investering at kommunen lånte penger for å gjøre investeringen? 50 - 50 er vel veddemålshitoriens dårligste odds?
Da har jeg en mye bedre forretningside som jeg gir bort helt gratis:
Sett en annonse i avisen rettet mot gravide kvinner. Fortell at du ved å få tilsendt en dråpe blod på et trekkpapir kan bestemme kjønnet på det ventede barnet. Refunder pengene dersom prognosen var gal.Besvar alle henvendelsene konsekvent med "gutt", behold 52% og refunder 48% av pengene.
Imidlertid var det ikke uten videre mulig å sette et nytt filter inn. Først måtte jeg sette inn en ny pakning og det lot seg ikke gjøre sånn uten videre så lenge lokket til filterkoppen datt fast på motoren. jeg måtte løsne rørene som fører diesel ut og inn av filterkoppen for å få pakningen skikkelig plassert. Disse rørene satt veldig godt fast, men lot seg etter hvert løsne ved hjelp av nedkalling av kjente og ukjente profeter. Dernest skru filterkoppen sammen også sette filterkoppen på på plass igjen. Til slutt feste rørene igjen. Dernest var det nitidig lufting ved hele tre lufteskruer. Ingen luftepumpe riktignok. Filterkoppen satte angivelig lavere enn tanken. Så nytt forsøk på å starte. Og den startet. Det var bare tett filter, denne gangen også.
Jeg leser fremdeles aviser. her om dagen leste jeg en interessant artikkel i "Dagnes Næringsliv" om en liten fransk kommune som også hadde spilt bort hele kommunekassa. De hadde lånt enorme mengde penger for å plassere i noe som angivelig skulle gi svær avkastning. Opplegget viste seg å være et veddemål som dreide seg om utviklingen av kursen på engelske pund versus sveitsiske francs. Det sto ingen detaljer, så jeg vet ikke om det var sånn at de ville tjene penger dersom pundet steg i forhold til franc eller omvendt. Så vidt jeg kan forstå så var det bare to muligheter, enten ville pundet stige eller synke i forhold til francen. Nå kommer omsider mitt poeng. Det må jo nødvendigvis være sånn at den ene valutaen stiger eller synker i forhold til den andre. Dermed så må jo også risikoen være 50% for hhv. gevinst eller tap. Eller for å si det på en annen måte. Det samme som å spille rulett på sort eller rødt felt.
Det som undrer meg er. Hvordan kunne det være mulig for en bank å overbevise en kommune om at dette var en så bombesikker investering at kommunen lånte penger for å gjøre investeringen? 50 - 50 er vel veddemålshitoriens dårligste odds?
Da har jeg en mye bedre forretningside som jeg gir bort helt gratis:
Sett en annonse i avisen rettet mot gravide kvinner. Fortell at du ved å få tilsendt en dråpe blod på et trekkpapir kan bestemme kjønnet på det ventede barnet. Refunder pengene dersom prognosen var gal.Besvar alle henvendelsene konsekvent med "gutt", behold 52% og refunder 48% av pengene.
tirsdag 1. juni 2010
Fra 1001 natts eventyr
Jeg er dypt sjokkert og fortvilet over Israels angrep på konvoien. Jeg husker godt i 1948 hvor jeg hørte på radioen om Israel. Alle var glade for at jødene hadde fått et land, et sted å bo, et hjem og at nå var deres endeløse lidelser over. Det er så ufattelig at Israel kan utsette Palestina for de samme lidelser som Hitler-Tyskland påførte jødene. Hvordan kan det være? Det har jeg undret meg over mange ganger.
Det finnes et eventyr, blandt 1001 natts eventyr, nemlig "Ånden på flasken". Det finnes en dansk versjon fra Brødrene Grimms eventyr som du kan lese her. Poenget i dette eventyret, slik jeg opplever det, er at ånden høyst ufrivillig ble hekset ned på flasken. De første 300 årene (jeg siterer fritt fra den arabiske utgaven etter hukommelsen)lovet ånden rikdom til den som slapp ham ut. De neste 300 årene rikdom og makt. Etter enda nye 300 år rikdom, makt og visdom. Så hadde ikke ånden lenger noe han kunne love bort til den som slapp ham ut. Ikke desto mindre måtte ånden, for å bevare sin forstand i fangeskapet, ha en forestilling om hva som skulle skje når han slapp ut. Dermed så lovet ånden på flasken død og fordervelse over den som slapp ham ut. For ånden MÅTTE ha en plan, et prosjekt, en drøm, for å overleve inne i flasken.
Sånn går det også når et menneske eller et folk blir utsatt for krenkelser og overgrep. Fortsetter lidelsen lenge nok, mister de evnen til å håpe på et bedre liv. Uten håp om et bedre liv mister man sin menneskelighet.
Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal omsette slutten på dette eventyret med dagens situasjon. Mannen som ånden angivelig skulle slå i hjel fordi mannen hadde sluppet ånden ut, overtalte ånden til å krabbe inn i flasken igjen, for å vise at ånden hadde "hjemmel" for sitt prosjekt. Men med ånden vel inne i flasken igjen, korket mannen flasken og åpnet en ny forhandling med ånden om å slippe ham ut.
Det finnes et eventyr, blandt 1001 natts eventyr, nemlig "Ånden på flasken". Det finnes en dansk versjon fra Brødrene Grimms eventyr som du kan lese her. Poenget i dette eventyret, slik jeg opplever det, er at ånden høyst ufrivillig ble hekset ned på flasken. De første 300 årene (jeg siterer fritt fra den arabiske utgaven etter hukommelsen)lovet ånden rikdom til den som slapp ham ut. De neste 300 årene rikdom og makt. Etter enda nye 300 år rikdom, makt og visdom. Så hadde ikke ånden lenger noe han kunne love bort til den som slapp ham ut. Ikke desto mindre måtte ånden, for å bevare sin forstand i fangeskapet, ha en forestilling om hva som skulle skje når han slapp ut. Dermed så lovet ånden på flasken død og fordervelse over den som slapp ham ut. For ånden MÅTTE ha en plan, et prosjekt, en drøm, for å overleve inne i flasken.
Sånn går det også når et menneske eller et folk blir utsatt for krenkelser og overgrep. Fortsetter lidelsen lenge nok, mister de evnen til å håpe på et bedre liv. Uten håp om et bedre liv mister man sin menneskelighet.
Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal omsette slutten på dette eventyret med dagens situasjon. Mannen som ånden angivelig skulle slå i hjel fordi mannen hadde sluppet ånden ut, overtalte ånden til å krabbe inn i flasken igjen, for å vise at ånden hadde "hjemmel" for sitt prosjekt. Men med ånden vel inne i flasken igjen, korket mannen flasken og åpnet en ny forhandling med ånden om å slippe ham ut.
Abonner på:
Innlegg (Atom)