Hvor lenge var Adam i paradis?

På torsdag var avtalen at jeg skulle frakte noen materialer for Karl fra Maxbo til Kavringen. Det var med stor glede jeg ville gjøre det, fordi Karl har vært hjelpsom mot meg ved flere anledninger, så fikk jeg anledning til å hjelpe ham litt. Min fornøyelse ligger i det at det er min faste overbevisning at noe av den energien Jorda trenger for å gå rundt er den energien som oppstår ved at folk er hjelpsomme mot hverandre.

Men det er ikke alltid like lett å nå sine mål. Jolla som var fortøyd ved Maxbo var nemlig borte. Jeg forsøkte å ringe noen båtnaboer som befant seg på øya, men de var ikke til få liv i. Derimot så kom redningsskøyta "Stormbull" seilende forbi.Vi vinket av alle krefter, ble sett og de var så vennlige å frakte oss fra brygga til Maxbo og bort til Binna.

Dermed så var vi i gang, seilte bort til Maxbo brygge, hentet og lastet plankene til Karl og seilte med stø kurs mot Kavringen. vel fremme på Kavringen drakk vi deilig espresso ombord i "Sjøleik", båten til Karl, etter å ha losset plankene til Karl.

Det var da at livet på ny antok en sine mer spennende og eksistensielle dimensjoner: DynaStarten ville ikke gå rundt. Dersom det mot formodning skulle finnes noen der ute i verden som ikke vet hva en DynaStart er for noe, så er det rett og slett en innretning som både er startermotor og dynamo på en gang. Men Karl og jeg var ikke tapt bak en DynaStart.

Motoren som sitter i Binna er nemlig en VP MD1. Så den kan startes med sveiv. det foregår på den måten at man tar kompresjonen ut av maskinen ved å vende på en liten hendel som er en ventilløfter. Dvs. egentlig er den en ventilsenker fordi den trykker ventilen ned over således at det ikke oppstår kompresjon i sylinderen. Dermed så kan man sveive på sveiva. Når man så har fått opp en god fart på svinghjulet, så kan ta flytte på denne hendelen således at kompresjon atter gjenoppstår i sylinderen og "motoren starter", som det står i bruksanvisningen. Dvs. det gjør den ikke når jeg forsøker, fordi uansett hvor stor fart jeg får på svinghjulet, så passerer ikke stemplet kompresjonpunktet. karl derimot, dro med sveiva motoren forbi kompresjonspunktet, med full kompresjons altså, og motoren startet.

Men noe var åpenbart galt med DynaStarten fordi den ladet ikke på veien tilbake til bøya. Vel fremme dro Karl til byen via Maxbo brygge og jeg ble sittende å glo på DynaStarten mens jeg samlet krefter til å ta den ut og ta den i nærmere øyesyn. Akkurat da, og det er derfor jeg tror på at verden går fremover, så dukker Torkild smed opp. jeg vet jeg burde si at han kom seilende, med det får jeg ikke til fordi han mer kom hopppende i en liten båt som så ut son en slags blanding av en militært landingsfartøy fra 2. verdenskrig og en sånn luftdrevet flåte fra Everglades i Florida. Det som jo er åpenbart er at den kommer inn på grunt vann.

Torkild smed tok med seg DynaStarten ( etter at jeg hadde tatt den ut) og sa han til neste dag ville gi meg et overblikk over hvordan den hadde det. Så da var det bare å vente på neste dag. Dvs. jeg hadde et lite hengeparti jolledimensjonen.

For de som har fulgt med så hadde jeg på et tidsspunkt tre joller, hvorav ingen av dem virket. Den ene, det såkalte eggeskallet, var rett og slett for farlig. Den andre, som sånn sett var stabil nok, men håpløs å ro. Det var den billigste jolla i samtlige båtbutikker, og dermed den jolla som nærmest betegnelsen badeball, som nå altså var i ferd med å bli den dyreste jolla i samtlige båtbutikker, fordi den egentlig er ubrukelig. Det var altså den som nå var borte. Den siste var ei jolla som ble skjenket av Poseidon (alt som kommer drivende over havet er gaver fra Poseidon)til Lasse, som ga den videre til meg.

Den så ikke så glad ut, den manglet feste for åregaffel på styrbord side og den mangle noe å sitte på. Dessuten manglet den årer. Men nå hadde jeg jo et ekstra sett med årer som hørte til den jolla som var forsvunnet fra Maxbo brygge. De fikk jeg festet til jolla ved hjelp av et tauarrangement så nå kunne jolla omsider ros. Stolt rodde jeg fredag formiddag for meg, men fredag morgen for Lasse for å ta i mot hans tilbud om kaffelatte. Det var da jeg hørte på radio.

På radioen fikk jeg vite at Paven i Rom har sagt at han vil gjøre alt som er hans makt for å sørge for at det ikke vil oppstå flere seksuelle overgrep av kirkens tjenere. Så hvem tror dere vinner? Paven ved hjelp av delegert makt og myndighet, eller en retningsforstyrret Eros, som har blitt sin egen motsetning og fiende?

Jeg tror Eros er sterkere enn Jahve. det er bare skremmende at Eros, dersom Eros ikke blir dyrket på skikkelig vis, blir en grusom og destruktiv demon.