Oppbrudd

I løpet av mandagen så dro alle omsider hvert til sitt. Det tok sin tid å få ryddet bort etter alle deltakerne i hele pinsen, men med enn felles innsats gikk omsider. Selv om det nok var noen damer som var sterkere drivkrefter enn noen andre menn, når det gjaldt å gjøre havnen fin og ryddig etter oss.

Det var spådd regn og vind fra Nord så jeg valgte å bli i Horten i hvert fall en natt mer. Dermed så måtte jeg forhale fra den plassen jeg lå på til en annen plass hvor det var mulig å få låne litt strøm fra en av de andre båtene som lå fast her. Da var det jeg oppdaget at giret ikke virket som det skulle. Det var så vidt båten ville hinke seg fremover. Antageligvis var det ikke noe stort problem, formodentlig bare en justering, men jeg var jo ikke så godt kjent med denne maskinen, som vel må være den eldste lille dieselmotor i verden, nemlig en Volvo Penta MD1.

Utover dagen og mot kvelden kom det et ufyselig regnvær og jeg var virkelig glad for at jeg hadde blitt værende i Horten. Roger, som nærmeste båtnabo heter, hadde vært rundt i byen og fått låne en ovn av Peter, sånn at jeg skulle ha det godt og varmt ombord i det ufyselige været. Som allerede nevnt så er medlemmene i Nautica Schizofrenia veldig hjelpsomme. Så med strøm ombord så kan surfe på internettet og dermed oppdatere denne bloggen. For ordens skyld, jeg bruker ICE og den har god forbindelse i Horten.

Båten er også helt tett. Dvs. det kommer noen få dråper inn her og der, men fullstendig ubetydelige mengder og det ser ut til at det skal bli enkelt å tette igjen.

Neste dag var det en vakker morgen og jeg gikk ut i byen for å finne meg en båtbutikk. Jeg trengte både en tube TECH7 og en fugespistol. Tech7 og pistolen fant jeg i en jernvarehandel på veien. Dessuten trengte jeg et flatstiftsett. det hadde de ingenting av der, men det hadde de i neste butikk som het Bil-Ekstra. Det var en hyggelig butikk, men ikke helt klar for sesongen. Det så ut til at den plutselig hadde utvidet og ikke fått alt på plass ennå. Men de var veldig hyggelig og gjorde stor innsats for å lete opp det jeg ønsket. De viste meg også veien til nærmeste matbutikk, sånn at jeg kom tilbake til båten etter denne handlerunden med både verktøy og mat.

Nå lå vi tre båter i havnen. To av dem hadde sine faste plasser der. Jeg lå innerst og de to andre utenfor. Den nærmeste var båten til Roger. Rett ved fortøyningen til hans båt sto det et lite bord med benker. Der satt vi og drakk kaffe og snakket om løst og fast. Jeg fortalte Roger om mine problemer med giret som ikke ville gi skikkelig fart. Han trøstet meg med å fortelle at han til daglig var reparatør av båtmotorer. Så hvis det var noe galt med den, så skulle han nok finne ut av det. Vi ble så enige om at det skulle vi i hvert fall utsette til det ble fint vær. mens vi satt der og pratet så kom det en dame gående som tydeligvis bodde i båten som lå utenfor Roger. Den var en kjempestor motorbåt, mye større enn Rogers og den var heller ikke så liten, det var en Princes 412. Mona het hun som kom, og hadde meg seg en stor sort labrador. Hun bød på kaffe og så fikk jeg serv ert kaffe i den flotteste motorbåten jeg hittil har vært i. Ikke så lenge etter kom mannen hennes Pete og drakk kaffe med oss. Etter kaffen fikk jeg en omvisning i denne kjempebåten. Det var en utrolig lekker båt.