Trange tider

Den skarpsindige leser har sikkert allerede tenkt ut at jeg nå er i den situasjonen at jeg har et valg med tre alternativer:

1) Jeg kan fortsette et liv med farlige sjøreiser.
2) Jeg kan klare meg uten jolle.
3)Jeg kan skaffe meg en annen jolle.

Jeg skal ikke lage noe spenningsmoment ut av dette, men tvertimot straks erklære hvilket alternativ som er det aktuelle. Det er kanskje egentlig ikke så veldig spennende, men heller ganske innlysende. I hvert fall var saken helt åpenbar for min del.Hvis sannheten på død og liv skal frem så vurderte jeg ikke en gang to av alternativene. Jeg gikk nemlig rett på det eneste alternativet som kunne fylle mine mål og forventninger. For det er jo ganske opplagt at det måtte bli det siste alternativet.

Dermed så gikk jeg i gang med å skaffe meg en annen jolle. Den jolla jeg fant, som for det første var budsjettmessig akseptabel og dessuten var nærmest den viktigste målsettingen: "Lite attraktiv som tyveri objekt. På denne jollen kan man ikke sette en motor. Den kan bare roes. Knapt nok dette skulle tiden vise. En av grunnene til at denne jolla var forholdsvis billig var at den var et puslespill, tror jeg. Heldigvis slapp jeg å foreta en inderlig kamp med meg selv om å la vær med å kikke i bruksanvisningen/monteringsbeskrivelsen, fordi noe sånt fulgte overhodet ikke med.

Den besto av fem deler. Et trekk som mistenkelig lignet på en jolle, men da en jolle som hadde vært på jollenes julebord, helt flat. kanskje ikke så underlig for de fire andre delene var en slags ballonger eller badeballer, som skulle stappes inn i dette trekket. Den ene delen utgjorde innmaten til selve jolla, den andre skulle utgjøre funksjonen som dørk, de to andre delene skulle fylle jobben som sitteputer. Men på føre innmaten til selve jolla inn i jolletrekket var som å stappe helt bestemt, uvillig kroppsdel inn i noe som kunne minne om en beskyttelsesinnretning for nevnte, ubenevnte kroppsdel, som hadde fått for mange turer i en vaskemaskin.

På samme måte som en sånn uvillig kroppsdel er et ganske vanskelig objekt å sette under kommando, uten at jeg dermed vil påstå at man kan trekke noen overførbare konklusjoner fra jollemontering til andre deler av livet, så lot det til at en delvis oppblåsing av innmaten var befordrende på å føre innmaten inn i trekket. Bortsett fra at dersom man blåste dørken for hardt så var det ikke plass til jolleinnmaten og omvendt. Så etter to timers svette samt nedkalling av en rekke kjente og ukjente profeter, slett ikke så innskrenket og repeterende som en viss YouTubesnutt om en nordlending som vil reparere en vaskemaskin, så var innmaten og dørken omsider på plass i trekket og innmaten og dørken kunne blåses fullstendig opp så de til slutt, hver især, lignet en kroppsdel som var villig til enhver innsats for fedrelandet.