Hvorfor skal Soon staves med to o'er?

Tyskeren hadde åpenbart Hansablod i årene. Vi ble vekket av hylende baugpropell da han skulle manøvrere seg ut fra brygga og vende båten mot sydvesten. Jeg skal ikke flire av baugpropell mer. Det var så vidt trangt at med den lengden han hadde på båten trengte han virkelig en baugpropell for å vende mellom flytebryggene. Jeg skal bare flire av båter som er spå store at de må ha baugpropell for å manøvrer i havner som ble laget lenge før noen kunne stave "baugpropell".

Askepott hadde invitert barn og barnebarn ut til Soon for å se på båten og dessuten ta med seg to kartonger rødvin, det er nemlig ikke noe vinmonopol i Soon. For tiden er vår favoritt blandt rødvinskartonger av merket "Avent". Det ble litt voldsomt å skulle lage mat til alle ombord, så vi gikk på Son, ikke Soon, kro. Kroa er dekorert med mange bilder med maritime motiver. Jeg forsøkte å forklare for en jeg antok var hovmesteren, at han ikke kunne stave Soon, som Son, når kroa tok mål av seg til å være et sted for folk med interesse for sjøen.

Grunnen til at Soon heter Soon med to o'er er at stedte fikk navn etter hollendere som formodentlig var like trøtte på å krysse seg ut av fjorden mot den evindelige sydvesten, så de tok seg en overnatting på dette stedet som de kalte for: "Soon water". Når man er kommet til Soon så kan man endelig begynne å krysse på noen lengre legger. Han så bare forvirret ut, men etterhvert skjønte jeg at det ikke var så underlig. Han var en av disse hyggelige svenskene som jobber i restaurantbransjen og gjør et restaurantbesøk til en god opplevelse. dert er jo merkelig at vi må importere svensker for å treffe noen på en kafé som kan oppføre seg ordentlig. Vi spise dagens som var riktig lekre blåskjell.

Noe jeg forøvrig, i følge Askepott, ikke kan. Noe hun mente hun fikk bekreftet en stund senere i båtbutikken som ligger like ved kroa. Denne båtbutikken utmerker seg ved at den virkelig har alt du ikke trenger. Dvs. jeg visste ikke at jeg trengte nye sko, men de visste Askepott. Inn i båtbutikken dro vi. Der inne traff vi nok en hyggelig svenske og ham forklarte Askepott at jeg ønsket meg et par sko som kunne vaskes, med jevne mellomrom. Svensken var virkelig hjelpsom og dro frem det ene parret etter det andre som jeg prøvde på. Nå er jo jeg som alle andre underlagt et budsjett. Det budsjettet har noen få poster: mat,vin og båtutstyr. Hvis det er noen som lurer på hvor sjørøverne er blitt av, så kan jeg fortelle det. De har omskolert seg til landeveisrøvere og selger vaskbare tøysko i båtbutikker. Så humøret begynte alvorlig å dale ved tanken på en sånn formidabel budsjettoverskridelse i forhold til planlagte, budsjetterte sjakler, tau, antennekabler, riggutstyr osv.

En annen ung mann i butikken, en unntaksvis nordmann, som tydeligvis skulle vise at han hadde lært noe av svenskene erklærte at jeg så nanokul ut i de nøye vaskbare tøyskoa. Jeg har altså en liten form for allergi mot snørrunger i butikker som mener at jeg f. eks. skal kjøpe akkurat den PC'en, fjernsynet, radioen osv. FORDI han har maken hjemme hos seg selv. Så jeg tenkte at den unge mannen som ikke visste forskjell på moteløver og skippere burde få en aldri så liten oppdateringer på de ulike sosiale strata han kunne risikere å møte i en skobutikk som kaller seg båtustyrsbutikk. Jeg returnerte hans forkjølede forsøk på kompliment med kommentaren: "Gjett om jeg bryr meg om hvor kul jeg ser ut". Da fikk jeg skjenn av Askepott som mente jeg behandlet den unge mannen dårlig, som jo bare ville være hyggelig. Men damer kan ikke, som kjent, skjeldne mellom landeveisrøveri og shopping. Barn og barnebarn dro hjem og vi hygget oss med rødvinen de hadde bragt med seg.