... er jo en påstand de fleste av oss har akseptert som en grunnleggende sannhet om sjømannskap. Forskning har vist at dette ikke er tilfelle. Det er slett ikke en følge av sjømannskap, men en følge av eierskap. denne forståelsen av kapteinens rolle opprinnelig er knyttet til den egelske merkantile marine. Den hadde et landbasert eierskap, bestående av rike handelsmenn, med en en kaptein som guvernør for eierne ombord. den engelske lovgivningen forsvarte og forklarte denne forståelsen av kapteinens rolle for å sikre de merkantile interessene i fartøyene som seilte langt, bl.a til koloniene for gjøre eierne rike.
Sjørøvere, eller mer presist fribyttere, til forskjell fra kaprere, hadde demokrati ombord, hvor kapteinen var valgt og bare hadde kommandorett under strid. Eller under seilaset var den kvartermester som bestemte og bl. a. fordelte byttet. De hadde også forsikring i tilfelle av skade i kamp.
Det er jo samtidig sjarmerende at kvartermester fortsatt er en grad i sjøforsvaret. Riktignok noe tilsvarende en sersjant, men likevel.
De som gjerne vil lese originalartikkelen om dette temaet kan følge denne linken her.
Kaprere, dvs. sjørøvere med kaperbrev fra kongen var jo også eid av redere på land og hadde dermed samme eierskap og samme regelverk som den merkantile flåte.
Så det er nok best at skipperen oppfører seg ordentlig til neste valg eller risikere h*n å bli avsatt av kvartermesteren.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar